Velkommen

Mediehistorisk Tidsskrift er Norges eneste vitenskapelige spesialtidsskrift innen området mediehistorie. Tidsskriftet representerer i dag selve navet for presse- og journalistikkhistorie i Norge, men har de siste årene også åpnet for annen mediehistorie, som kan spenne fra politisk kommunikasjon via filmhistorie til arkiv- og teknologihistoriske temaer. Tidsskriftet er fagfellevurdert og registrert på nivå 1 i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes (NSDs) oversikt over vitenskapelige publiseringskanaler. Les mer her

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2020 (33)

19. juni, 2020
  • Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).


Forum:

  • Essay: Nærmere Bjørnstjernes kropp
    Jens Petter Kollhøj
  • NMF-styreleders faste spalte: I nærkontakt med mediehistorien. En presentasjon av Norsk radio- og fjernsynsmuseum
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: Overvåkningskapitalismen
    Magne Lindholm
  • Briljant maraton. Da Arne Hestenes skrev 30 portrettintervjuer på 26 dager
    Gudleiv Forr

 

Tidligere utgaver

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 2019 (32)

22. desember, 2019

Politikk og journalistikk i et nytt årtusen

Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet?

I dette nummeret tar vi for oss medievrier i digitaliseringens tidsalder, den offentlige mening som politikkens omverden, Natos nye kriger, kulturelite og myter, politikk og objektivitet, arbeidet med historien til Dagbladet etter det digitale skiftet, samt kildekritikk og nye digitale historie-redskaper. Vi avrunder som alltid med bokanmeldelser, og avslutter med dette den årgangen som markerer Mediehistorisk Tidsskrifts 15-årsjubileum.

Innhold i nr. 2 2019 (nr. 32).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).


Forum

  • Er journalistikken venstrevridd?
    Paul Bjerke/Birgitte Kjos Fonn
  • Stormens øye. Om forsøket på å stabilisere Dagbladets nyere historie
    Christine Myrvang
  • NMF-styreleders faste spalte: Når mediehistorien blir søkbar – og grafisk
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokanmeldelse: Dag Kullerud: Motkultur og motsetninger
    Knut Lundby
  • Bokanmeldelse: Torbjørn von Krogh (red.): Faktasjekk og selvrefleksjon
    Birgitte Kjos Fonn
  • Bokanmeldelse: Helge Røed: Mennesket og pressemannen «Ola Tiltak»
    Birgitte Kjos Fonn

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2019 (31)

23. juni, 2019

Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen pekte i retning av at det faktisk eksisterte omfattende kontakter av ulikt slag mellom øst og vest.

I 2012 satte sjefredaktørene i de fire avishusene i Media Norge/Schibsted i gang prosjektet «Redaksjonell posisjonering 15» (RP15) for å styrke kjernejournalistikken og samtidig minske utgiftene og øke inntjeningen. RP15 gikk raskt fra å være et internt «tenketank»-prosjekt til å bli en av de heftigste offentlige debattene om journalistikken mellom samfunnsoppdrag og marked, om redaktørenes rolle i en konsernstruktur og om eierskap på børs.

Fremmet pressestøtten oppløsning av partipressen, eller ikke? Da Orkla Media startet sine oppkjøp av høyreaviser i 1985/86 var det fortsatt tette og mangesidige strukturelle bånd mellom seks tradisjonelle høyreaviser i Østfold, Akershus og Vestfold og Høyres organisasjoner. Var det konsernpressen som drev avpartifiseringen videre mot full avvikling?

Innhold i nr. 1 2019 (nr. 31).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).


Forum

  • NMF-styreleders faste spalte: Hvordan skal vi plassere World Wide Web i mediehistorien?
    Henrik G. Bastiansen
  • Grave i gener
    Audgunn Oltedal
  • Bokanmeldelse: Aina Nøding: Et pionerarbeid – i Fastings ånd
    Inga Henriette Undheim

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 (30) 2018

18. desember, 2018

Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som blant annet inneholder artikler basert på bidrag til Norsk Mediehistorisk Forenings og Nasjonalbibliotekets seminar i mars 2018: «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?»

Gå til arkivet
« Older Entries

Back to top