Arkiv

Pressehistorisk Tidsskrift nr.24 2015

16. juni, 2015

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om norsk presses omtale av innvandrere og minoriteter før og nå.

Lars Lien, Cora Alexa Døvigen og Harald Syse skriver om pressens omtale og behandlig av jøder gjennom historien. Arne Johansen Ijäs skriver om pressens holdning til – og omtale av – samene. Roy Krøvel beretter om “Frilyndte bondeanarkistar” og “puritansk reaksjon” i bladet Vestmannen i 1880-årene, og Rune Ottosen skriver om twitters rolle i forbindelse med fiendebilder som oppstod i forbindelse med terroren 22. juli.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.21 2014

31. mai, 2014

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om den norske partipressens utvikling og avvikling.

Hans Fredrik Dahl beskriver den historiske utviklingen gjennom de om lag hundre årene partipressen eksisterte. Henrik G. Bastiansens artikkel om partipressens fall ser også på konsekvensene for journalistikken. Rune Ottosen setter søkelys på Arbeiderbevegelsens Presseforbund. Birgit Røe Mathisen skriver om lokalismen, den journalistikken som oppsto i lokalavisene i tomrommet etter partipressen. Lennart Wibull oppsummerer seminaret om partipressen i Odense, og Gudleiv Forrs presseminne er et portrett av Caro Olden, journalisten som alt som ung takket nei til partipressens krav.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.22 2014

30. mai, 2014

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om norsk presse under første verdenskrig.

Anne Hege Simonsen analyserer krigsdekningen i store Aftenposten og lille Lillesandsposten. Rune Ottosen skriver om vilkårene for presse -og ytringsfrihet ved utbruddet av og under første verdenskrig. Hans Christian Erlandsen forteller om den britiske påvirkningsagenten Rowland Kenney. Nils Øy har funnet den ukjente historien om Utstillingsavisen som ble gitt ut på Jubileumsutstillingen i 1914 for grunnlovsjubileet. Arnhild Skre anmelder de to bøkene Pokkers Skrivesyge om tidsskriftlitteraturen under eneveldet og Sensuren i Danmark-Norge om vilkårene for ytringsfrihet i tvillingrikene. Presseminne er skrevet av Sven Egil Omdal og omhandler kampen mot tekstreklame slik den utspilte seg fra 1910 og til i dag.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.19 2013

19. mai, 2013

Hvilken betydning har teknologisk endring hatt for pressens utvikling? Hvilke sammenhenger finner vi mellom avisenes introduksjon av nytt produksjonsutstyr og deres innhold og uttrykk?  To epoker har særlig fått mye oppmerksomhet i pressehistorien, avisproduksjonens industrialisering og nettavisenes oppkomst. Men også i tiden der imellom foregikk det store omveltninger når aviser innførte ny teknologi. I siste halvdel av 1900-tallet ble det gjennomført omfattende endringer i så å si alle ledd av avisproduksjonen. Dette  er tema for denne utgaven av Pressehistorisk tidsskrift.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.20 2013

18. mai, 2013

Da kvinnene fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913, falt den siste brikken i stemmerettsprosjektet på plass. I denne artikkelen undersøker vi om det slo ut i avisenes spalter, hvordan kvinnene ble omtalt, og i hvilke sammenhenger? For å finne svarene har vi gått gjennom hver fjerde uke av hele 1913-årgangene av Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys. Vi finner flest omtaler i kriminal- og i kultursaker, men også innen helse og sosial, arbeid og kvinnesak. Dette og mer kan du lese om i denne utgaven av Pressehistorisk Tidsskrift.

Pressehistorisk Tidsskrift 17 2012

25. mars, 2012

Vesentlege endringar i medieverda har vore varsla av små teikn. Dei dukkar sjeldan opp følgde av fanfarar og mykje oppmerksomheit. Men sommarens store mediedebatt handlar om eit endringsvarsel som ikkje har komme stille inn på arenaen: Schibsted Norges rapport «Redaksjonell Posisjonering 2015», populært kalla RP15.

Ikkje slik å forstå at rapporten har rukke å bli populær anna enn blant dei konsernleiarane og redaktørane som har initiert og laga han. RP15 skal staka ut kursen for regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad i det uoversiktlege farvatnet fram til 2015. Opplaga søkk, konjunkturane er usikre. Schibsted Norge går med store overskot, men eigarane krev avkasting og konsernet jaktar på innsparing og nye inntektskjelder. Derfor kjem RP15 med sine kontroversielle innspel.

Meir sponsing for å finansiera journalistikk i regionavisene, er eitt av dei mest oppsiktsvekkjande punkta som RP15 foreslår blir drøfta. Modellen i framlegget kan vera den VG har følgt under EM i fotball og NRK følgjer under store satsingar som til dømes EuroSong-finalane. Redaktør Lars Helle i Aftenbladet og VG-redaktør Torry Pedersen samanliknar denne sponsinga med dei avisannonsane vi er vane med. Medan generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold har uttalt seg kritisk til VGs EM-finansiering på prinsipielt grunnlag.

Pressehistorisk Tidsskrift nr. 18 2012

24. mars, 2012

Mens papiravisenes fall og nettjournalistikkens grep igjen diskuteres, står et lite avishus inntil Hyttelva på Røros og er fullstendig offline. I tre etasjer rager trebygningen opp, med et langt enetasjes tilbygg som en hale sørover. Påbyggene som står på peler ut over elva, er det som tilfører huset mest sjarm. Men hele bygget oser av personlighet, og stemningen blir ikke mindre når en trykker den gamle klinka ned og går inn.

For her inne finnes rom som fortoner seg mer og mer eksotiske jo større del av Norges befolkning som mener at de viktigste nyhetsoppdateringene kommer gjennom Facebook eller kan lastes inn på lesebrett. I over hundre år gamle trykkeri- og redaksjonslokaler holder Pressemuseet Fjeld-Ljom til. Hele første etasje er full av elefantstore prenteverk og små og middels settemaskiner. Trykkeriet er i dag det eneste komplette, gammeldagse avistrykkeriet i Norden.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.15 2011

27. mars, 2011

Alt tidleg såg sommaren 2011 ut til å bli eit pressehistorisk vendepunkt. I Storbritannia blei avisa News of the World lagd ned og redaktørar fengsla etter avsløringar om avlytting og korrupsjon. Ikkje berre gjekk leidetrådane i saka langt inn i regjeringa og resten av det politiske establishment. Skandale etter skandale trua også med å velta News International, dotterselskap i eit av verdas største medieimperium – Rupert Murdochs selskap News Corporation. Dette skulle denne leiaren ha handla om. Så kom 22. juli.

Bomba i regjeringskvartalet og massakren på Utøya utfordra norske pressefolk med grusomheit og med skakande vitnemål frå dei som var råka av tragediane. Nyheitssuget var intenst. Samtidig kravde alle reportasjar og all redigering ei ny varsemd, anten dei berørte hadde mist nære, overlevde, var frivillige hjelparar eller tilsette i hjelpeapparatet. I møtet med så stor fortviling, med bearbeiding og blomehav, har ryggmargsrefleksane også i etablerte media fleire gonger vist seg unyttige, umusikalske, ja, i enkelte tilfelle rett og slett støytande og skadelege for menneske i djup sorg.

Pressehistorisk Tidsskrift nr. 16 2011

26. mars, 2011

Historien om et norsk medieselskap som etter hvert fikk internasjonale ambisjoner, kan skrives på mange måter og ut fra en rekke forskjellige innfallsvinkler. Her vil tre ulike linjer bli fulgt med spesiell oppmerksomhet.

1) Orkla Medias betydning som økonomisk aktør og som datterselskap i et industrikonsern med høye krav til avkastning.

2) Orkla Medias rolle i det større mediebildet, som pådriver for strukturelle endringer i det norske mediemarkedet – men samtidig sterkt engasjert i arbeidet med å bygge opp egen troverdighet som medieeier.

3) Orkla Media som bedriftseier og i realiteten også arbeidsgiver for de ansatte i de oppkjøpte bedriftene. Herunder skal det fokuseres på selskapets forhold til de ansattes fagorganisasjoner og til de tillitsvalgtes plass og rolle i Orkla-konsernets og Orkla Medias egne medbestemmelsesorganer.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.13 2010

7. april, 2010

Sammenlignet med andre land, fortoner medielandskapet i de nordiske landene seg som svært like. Under andre verdenskrig ble det likevel stor variasjon. Det gjaldt både de praktiske vilkår redaksjonene arbeidet under, tilgangen publikum hadde på nyheter og styresmaktenes innblanding i det redaksjonelle arbeidet. Sensur av trykte medier og etermedier skjedde i alle nordiske land og var et likhetstrekk, men også sensuren artet seg ulikt, og utøverne var ulike.

I dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift presenterer danske, svenske og norske mediehistorikere et nytt og til dels overraskende bilde av nordisk medielandskap under andre verdenskrig.

« Older Entries Newer Entries »

Back to top